Med Sharken til verdens ende


Med Sharken til verdens ende
En idé ble skapt i et hode fullt av andre ideer. For å frigjøre litt plass må jo noen av disse ideene føres videre. Med faste steg gikk turen rett dit man aller helst ikke bør gå fra, nemlig Porschesenteret i Son. En kaffe og en prat senere reiste ideen rett videre til Oslo og travellers club. Herfra og ut .... skal dere få være med på den videre reisen.

Haimat

Christian
Bilselger
- Ikke bare skal man avgårde med herlige folk og nyte naturen. Dette kan også bli kanon-TV
Andreas
CTO
- Dette tror jeg blir finfint
Fredrik
Utvikler
- Ikke bare skal man avgårde med herlige folk og nyte naturen. Dette kan også bli kanon-TV

søndag 11. mai 2014

Dato satt

Å finne frem til datoer som kan passe de fleste er aldri lett. Etter en PowWow med kaffe hos Christian, ble uke 31 fastsatt som reiseuke. For å hedre Petter Wessel, blir avreisedagen lagt til lørdag 26. Juli, samme dag som sjøhelten slåss sin lengste og hadeste sjøkamp, avsluttet med en herlig frekk gest:
Med typisk frekkhet ville ikke Wessel la svenskene tro at han flyktet, så han satte sin trompetér i en småbåt som kom fram til den svenske fregatten. Trompeteren forsøkte å få Bactman til å akseptere en innbydelse om å drikke et glass vin hos Wessel, men Bactman, som i virkeligheten hadde tenkt å overgi seg om Wessel hadde gjort tegn til å entre, avslo. Trompeteren observerte en blodig scene med store ødeleggelser om bord i fregatten hans, med mange døde og sårede i et hovedsakelig engelsk mannskap med innslag av svensker og nordmenn. Etter at trompeteren hadde kommet tilbake til Wessels skip og rapportert, tok Wessel roperten og spurte om Bactman kunne låne ham litt krutt. Bactman svarte både fortørnet og overrasket at han ikke hadde mer enn han hadde bruk for selv.
Etter det kom han fram med et glass og skålte for Wessel, og bad ham om å hilse gode venner i København. Wessel kunne ikke overse det, og skålte med sitt eget glass. Akkurat som Bactman kastet Wessel så glasset på sjøen, og hans besetning hedret deretter sin motstander med tre hurrarop. Bactmans besetning ropte hurra fem ganger. Det var et uttrykk for den respekt som likeverdige motstandere i ridderskapets ånd følte for hverandre etter en av samtidens kanskje hardeste trefninger på havet.

Om alt går etter planen er vi tilbake lørdagen etter, altså 2. August.

Av de fire som var forbeholdt plass, var det kun et avslag denne uken. Tannlegen Nils Petter, hadde tenner å pusse i Danmark, men håpet om å kroke seg på mot slutten av ferden lever i beste velgående.